Boken om Trond Kirkvaag og hans far, den berømte Rolf Kirkvaag, er en unik kombinasjon av oppvekstskildring, memoar og selvbiografi. Trond Kirkvaag skildrer Oslo på 50-tallet, NRK og familien. Det er en sterk fortelling fra en som har vokst opp med en far som var Norges første "riktige " kjendis. I tidsskildringen iscenesetter Trond Kirkvaag barndommen sin mesterlig som en rekke komiske sketsjer, kostelige scener og såre episoder. Alt gjengitt med en presis og minimalistisk stil. Boka inneholder unike fotografier fra familien Kirkvaags album og NRKs arkiver.
"Juleavslutningen på skolen foregikk i skolens filmsal. Rollene ble fordelt mot slutten av november og før jeg visste ordet av det, var jeg Jesu mor. Rollen var skummel nok, men at far skulle komme og se var jeg ikke vant til.
- Det er stappfullt, hvisket en av guttene som hadde kikket frem bak sceneteppet.
Det stive teppet rykket, og stallen kom til syne. Romerske soldater sto dørgende stille i en klump på den ene siden. Rustningene var av papp med det hele surret inn i avkuttede laken med belte rundt. En hadde hodepryd bygget på en mopedhjelm. Sverdene fra sløyden oste det slagkraft av. Det var så vi kunne høre gisping fra foreldrene der nede i mørket.
På scenen satt jeg som jomfru Maria på en tildekket skolestol, midt i en dott med halm. Bord fra skolebespisningen sto på høykant og utgjorde bæreveggene i stallen. Jeg satt med en dukke emballert i et badehåndkle og ventet på å si den første replikken, iført mors grå skjørt som var strammet bak med sikkerhetsnåler og som rakk helt ned til anklene. Strikkejakke med tinn-knapper og silkeskjerf med flagg fra alle verdens land som skaut, stramt knyttet rundt ansiktet for å få det så tett opptil Jesu mor som mulig."