HoneyBunny og jeg sto tett sammen, og jeg kunne kjenne den spisse haka hennes bore ned i skallen min. Men det gjorde ingenting. Vi sto sånn helt til hun slapp meg.
"Jeg sender deg en melding" sa hun, og jeg dyttet henne forsiktig vekk fra meg.
"Gjør det," svarte jeg.
"Hvor skal du?"
"Jeg drar en tur hjem," sa jeg.
Jeg hadde ikke lyst til å være sammen med noen andre, men jeg kunne bare ikke bli med henne.
"Jeg kommer bort til deg etterpå," sa hun og snudde seg.
"Ja da," svarte jeg, og visste at hun ikke kom til å gjøre det.
Steinar er 16 år og er nettopp blitt sammen med skolens merkeligste jente, HoneyBunny, som helst vil gjøre som hun selv vil. Hun vil ikke være forbundet med Steinar, mens han egentlig ikke skjønner hvordan de to er blitt sammen i det hele tatt. Er alt som det skal være?
Samtidig får han et brev fra sin biologiske far som stakk av da han var liten. Er han klar for å møte en han har forsøkt å glemme i flere år?
Fortelling for ungdomstrinnet.
