For første gang i norsk litteratur kommer en personlig beskrivelse av livet som transkjønnet. I sin debutbok skildrer Tarald Stein hvordan det er å være mann født i en kvinnekropp. Han venter på å få utført en kjønnsbekreftende operasjon, fra kvinne til mann, og gir leserne innblikk i sine erfaringer. De brutalt ærlige, sårbare og vakre diktene om kropp, kjønn og nødvendig forvandling gjør boka til en usedvanlig sterk leseopplevelse. Men man behøver ikke å ha gått gjennom det samme for å ha fullt utbytte av diktene. I de tette, korthugde og poetiske verselinjene klarer Stein å formidle en universell følelse utsprunget av sin situasjon. Det handler om vonde hemmeligheter og uforløst identitet - og fremmedfølelse overfor seg selv.
Forfatteren har uttalt at selv om han har skrevet om transkjønn og kjønnsskifte, er det like mye en bok om relasjoner mellom mennesker. Han tror det er en bok alle vil kjenne seg igjen i, for som han sier: "Alle har en eller en annen gang måtte fortelle familien noe som er vanskelig."
Forlaget skriver om denne boka:
