Forlaget skriv om denne boka:
Leonard Cohen debuterte som poet allerede i 1956, og som plateartist i 1967. På 1980-tallet toppet han salgslistene både i Norge og i resten av verden, med First we take Manhattan, Dance me to the end of love og Hallelujah. Men lenge før hadde en hel etterkrigsgenerasjon inntatt mengder av ost og rødvin med Suzanne på stereoanlegget i bakgrunnen. Etter årtusenskiftet har han levert ettertenksomme album der alderdommen er et tema. Flere av hans romaner og diktsamlinger er oversatt eller gjendiktet til norsk, deriblant Skjønne tapere og Nådens bok.
Mange vil også forbinde Cohen med kunstnermiljøet på den greske øya Hydra på 1960-tallet, hvor han møtte den nå avdøde norske forfatteren Axel Jensen og hans daværende kone Marianne, udødeliggjort i sangen So long, Marianne.
Gjennom sine tekster har Leonard Cohen utlevert både sine depresjoner, sin kjærlighet til kvinner og sin religiøse ambivalens, i spenningsfeltet mellom jødedom, kristendom og zenbuddhisme. For øvrig har han holdt sitt privatliv for seg selv.
Ira B. Nadel har fått adgang til Cohens private arkiv av upubliserte brev og notatbøker, og har hentet stoff fra intervjuer med Cohen selv og med hans nærmeste venner og kolleger. Slik blir han i stand til å beskrive det fascinerende forholdet mellom Leonard Cohens liv og kunst. Boken vant UBC-medaljen for kanadiske biografier, og er et sjeldent nærbilde av en av de mest beundrede og elskede kunstnere i vår tid.