Dette er den første biografien om maleren Erling Enger (1899-1902). Han var først og fremst maler, selv om han opprinnelig var utdannet og arbeidet som skogtekniker, før han utdannest seg som maler. Fargen, både som effekt og medskapende virkemiddel, opptok ham hele livet. På toppen av karrieren ble han ofte utropt til "koloristen og humoristen i norsk malerkunst". Motivene var figurative og fortalte gjerne en historie. I den siste del av hans karriere malte han nesten utelukkende skogsinteriører og landskap. Erling Enger hørte til de kunstnere hvor levd liv fra tid til annen avspeilte seg i verkene - ikke bare motivmessig, også fargemessig. Engers generasjon av kunstnere er vel den siste hvor det i bli kunstner var ansett som et kall, tross at det var ett økonomisk sjansespill.
Dette er den første biografien om maleren Erling Enger (1899-1902). Han var først og fremst maler, selv om han opprinnelig var utdannet og arbeidet som skogtekniker, før han utdannest seg som maler. Fargen, både som effekt og medskapende virkemiddel, opptok ham hele livet. På toppen av karrieren ble han ofte utropt til "koloristen og humoristen i norsk malerkunst". Motivene var figurative og fortalte gjerne en historie. I den siste del av hans karriere malte han nesten utelukkende skogsinteriører og landskap. Erling Enger hørte til de kunstnere hvor levd liv fra tid til annen avspeilte seg i verkene - ikke bare motivmessig, også fargemessig. Engers generasjon av kunstnere er vel den siste hvor det i bli kunstner var ansett som et kall, tross at det var ett økonomisk sjansespill.