Jeg har nettopp skutt en due. Den satt i et tre utenfor vinduet. Duer er ikke annet enn rotter med vinger, så jeg plaffet den ned med luftgeværet. Det var lett. Jeg er ikke venner med de fuglene. Da jeg skøyt min første due mente mammma at det var fordi jeg kjedet meg, men jeg kjedet meg ikke. Jeg gikk riktignok og håpet på at det skulle skje noe oppsiktsvekkende, det kunne være noe fint eller fryktelig, det var det samme for meg, men kjede meg har jeg aldri gjort.
