– Det er ikke mange som har hatt så mye personlig galskap å ta av til biografien sin som Mark Oliver “E” Everett. Kort oppsummering: Everetts far døde av hjerteinfarkt i 1982. Det var den da 19 år gamle Mark Oliver som fant ham død på soverommet. Søsteren Elizabeth tok sitt eget liv i 1996, etter å ha slitt med psykiske problemer og rusmisbruk store deler av livet. Om søsteren skriver Everett følgende i biografien: “She just wasn’t equipped to survive in this world. Between the strain of family madness she inherited and the crazy way we were brought up, she had no sense of self sanity in her world.” To år senere, i 1998, døde moren Nancy av lungekreft. Det var ikke tilfeldig at andreplaten «Electro-Shock Blues» var en hel del mørkere enn debuten kreativitetsbomben «Beautiful Freak.» Begge er for øvrig glimrende. Det er vondt å lese om hvordan han sitter igjen helt alene etter morens død: “Now I was all alone in the house I grew up in with my family. They were all gone.”
Det bør også nevnes at roadien og vennen Spider døde, og at kusinen Jennifer var flyvertinne på flyet som traff Pentagon 11. september 2011. Everett har altså hatt nok av personlige tragedier å hente inspirasjon fra.
Det beste med å lese om Everetts liv er at man føler seg deilig normal selv. Han beskriver en oppvekst med foreldre som lot begge barna gå fullstendig på sjølstyr. Faren blir sammenlignet med et møbel som bare satt der uten å si noe. Ingen snakket med hverandre. Alt er imidlertid ikke bare tragisk. Everett skriver også herlig om hvordan han som ung og syngende trommeslager stalket The Bands Levon Helm. Det fantes jo ikke særlig mange gode rollemodeller for syngende trommeslagere… Beskrivelsen av livet som sultende kunstner i Hollywood er også spennende. Der traff han blant annet Little Richard og skrev mange sanger. Eller som han skriver selv: «Three miserable years of crappy soul-sucking jobs and dark depression.»
#Musikktips: Alle mine Eels-favoritter samlet i
Spotify og i
Wimp.
For alle som har hatt et eller annet å gjøre med musikkbransjen er det forfriskende å lese om en artist som mildt sagt har et ambivalent forhold til den verdenen har skaper kunst i. Han beskriver musikkbransjen som «the bullshit record-selling-money-hungry world of pressure.»
Tekst: Øyvind Berekvam
