Forlaget skriv om denne boka: I "Siste kapittel" (1923) videreføres det filosofisk-eksistensielle perspektivet fra "Konene ved vannposten" (1920). Representanter for de forskjelligste by-yrkesgrupper - alle fysisk eller psykisk syke - søker lindring på Torahus sanatorium. At forfatteren lar nesten samtlige sanatoriegjester omkomme ved diverse ulykkeshendelser kan tolkes som et endelig oppgjør med den moderne sivilisasjon.
Tematikken i "Siste kapittel" går likevel dypere. Det er døden Hamsun har skrevet bok om - døden, som bringer mennesket til det eksistensielle nullpunkt og peker mot det dypt paradoksale og fra én side sett meningsløst forfengelige ved alt menneskelig bevissthetsliv.
