Hun var Norges mest kjente synske i det tjuende århundre.Hennes liv var en ferd fra en gryende opplevelse av å være kallet, gjennom tvil og tro frem til en bekreftelse av rollen som synsk. Eventyrlyst og en sterk trang til å utforske preget livet hennes.
Dette er beretningen om Anna Elisabeth Westerlund. Men det er også en fortelling om et helt spesielt forskningsprosjekt: I 1971 var Bente Alver i gang med å forske på synske, og de to kom i kontakt. Sammen med politiet og Westerlund deltok Alver i søk etter forsvunne personer. Hun satt i Westerlunds godstol og ved hennes sengekant. Etter Westerlunds død var det Alver som fikk testamentert alle hennes papirer.
Dette er en uvanlig bok om et uvanlig liv og et særegent vennskap, som også gir innblikk i hvordan det er å leve som synsk - men den skildrer også et særegent vennskap.
