Forlaget skriv om denne boka:
TIL SISTE ÅNDEDRAG er lagt til 1970-tallets Skåne. Jentungen Lo vokser opp som enebarn i en stor familie der hun blir forkjælt, men ikke egentlig sett. Los mamma sier hun må passe seg for kjærligheten, men hun forteller aldri datteren hvorfor.
Lo er sju år når romanen starter, nabogutten Lukas er 13. De er begge flyktninger i tilværelsen og omgitt av en stor ensomhet. De søker hveranre - til trøst og til utforsking. Møtet skal prege dem for resten av livet. Los forhold til Lukas får betydning for hennes forhold til mennene hum som ung kvinne møter og følger et stykke ut i verden - til Stockholm, Krakow, Budapest, New York ...
Det er svart hos Swärd. Menneskene er ensomme til tross for at de ikke er alene, de er på ulike vis forlatte og oversette. Men det brenner i prosaen, det brenner ute på jordene, og det brenner i menneskesinnene.
Dette er en annerledes bok om eksilet og kjærligheten. Det handler om svik, flukt, fornedrelse. Men også om håp. Swärds skrift er spent ut mellom desperasjon og ømhet, i en komprimert og effektiv prosa. Psykologer ville kanskje ha sagt at denne romanen i stor grad handler om å "regulere avstand og nærhet". Ikke alle er like gode til det.
