Forlaget skriver om denne boka:
Det er en begivenhet når Rune Christiansen utgir dikt igjen nå, ni år etter sin forrige samling.
Jeg har tenkt meg til de elysiske sletter, eller til Dalarö, heter det et sted i denne rike og overskuddspregete samlingen. Diktene skifter mellom nakne, undrende sentenser og meditative sansninger. Det melankolske spilles ut mot det overgitt lykkelige; nøkterne notater står sammen med spekulative, poetiske påstander og hemmelighetsfulle aforismer i denne samlingen som kanskje både er en oppsummering og en ny begynnelse:
En snøfille - også den et vesen - ettere enn skjorten, hvitere enn døden, men ikke like symmetrisk.