Forlaget skriver om denne boka:
Den unge israeleren Ofer
har nettopp avsluttet sin lange verneplikt, og hans mor Ora gleder seg til å få ham hjem.
Ofer vender imidlertid frivillig tilbake til militærtjenesten, ettersom det igjen er en spent situasjon i landet. Etter dette holder ikke Ora ut å være hjemme, og tar med seg sin hardt skadde ungdomsvenn Avram på en fottur gjennom Galilea. På veien forteller hun Avram om sitt og familiens liv, som er nært forbundet med hans. Hun tenner livsgnisten hos Avram samtidig som hun benekter en forestående katastrofe og gjør seg utilgjengelig for budskapet fra hæren som hun frykter &
I et kort etterord forteller David Grossman at han var nesten ferdig med romanen da hans egen sønn døde i kamp i august 2006, under de siste timene av den andre Libanonkrigen. Likevel er dette ikke først og fremst en roman om krig, men om livet i Israel, om sterkt vennskap og sterk kjærlighet, om familieliv, kreativitet, barneoppdragelse, forholdet til den arabiske befolkningen, frykten for selvmordsbomber og mye mer. Det er en overveldende rik bok fortalt med varme og åpenhet.
Til tross for at Grossman skildrer krig, død og tortur, lykkes han i å formidle at livet seirer, eller i alle fall går videre, og at kjærligheten og fortellingene er sterkere enn døden.