Forlaget skriver om denne boka:
Mamma og mormor og oldemor og jeg er samlet på et bilde morfar må ha tatt ikke lenge før oldemor døde.
En rekke av mødre og døtre er nå brutt, som strakte seg tilbake til mødre og døtre som ikke var mennesker, og ikke var primater, og ikke engang pattedyr. Mødre som la egg det kun kom døtre ut av hvis eggene fikk ligge i riktig temperatur under råtnende blader.
Fløibanens skinnegang går som en ryggrad gjennom denne samlingen av kortprosatekster, der hovedpersonen holder seg innenfor et nokså begrenset geografisk område, men lar tankene bevege seg desto mer i tid og rom.
Hovedpersonens interesse for livets historie på jorden, møter hans egen frykt for at han selv ikke vil bidra til å føre denne historien videre.