Romanens jeg-person sitter ubevegelig på en stol ved et kjøkkenbord. I stuen sitter Louis og Madeleine og spiser.
«Kanskje jeg kommer til å gå inn i stuen. Kanskje jeg ikke kommer til å gå inn i stuen. Hvis jeg gjør det må jeg sette opp håret. Hvis jeg skal sette opp håret må jeg ha en strikk.»
Beijing Duck er en nøktern og grotesk roman, en absurd fortelling full av forskyvinger og variasjoner.
Med stor autoritet skildrer Vibeke Tandberg et neddempet vanvidd, en runddans av flytende identiteter, der sønnen blir sin egen far, og mor og datter glir over i hverandre, der jeg’et er en ustabil størrelse og alt kan byttes ut med noe annet uten at noe egentlig forandres.
