Sara stirret utover vannet bak båten. Øynene hennes var store, og Karl syntes hun så veldig blek ut. Hun løftet hånda langsomt og pekte. Karl snudde seg.
Og der begynte en diger skygge å stige fram fra den grå skodda.
- Vallona! gispet Karl.
Det er høst og Karl skal bo noen uker hos morfar. Men Krappsjø er ikke som det pleier, det kjenner Karl med en gang. Det hviler noe ondt og truende over byen. Morfar er heller ikke lik seg, han virker urolig, nesten redd.
Når morfar plutselig forsvinner, må Karl og Sara lete etter ham. Ute i den skremmende tåken, der hvor sjelene til de druknede sjømennene bor.