«Poesi er en måte å være på, en måte å puste på, en måte å se ting på. For egen del gjelder også: en måte å ta inn dikt på – jeg mener andre skriveres dikt.»
Dette erklærer Jan Erik Vold i sin nye essaysamling, der han presenterer og forklarer og applauderer vår moderne poesi, som iblant trenger en bruksanvisning – og en oppmuntring.
Vold lanserte «Poesiåret 2000», han skrev om dikt i Morgenbladet, har har en fast spalte i Dag og Tid, han går på dypet når han snakker om Wergeland og Uppdal, Obstfelder og Hofmo.
Han utøver poetisk praksis, uavhengig av gjengs teori. Han leser sikre kort som Stein Mehren og Claes Gill, like gjerne som Dagny Juel og Karen Sofie Hanssen. Og våre visediktere, fra Alf Prøysen til Øystein Sunde. Annonsedikt av Gunnar Larsen. Billeddikt av Ludvig Eikaas.
Poesi ad lib. Poesi etter eget behag.
