Sølvberget bibliotek og kulturhus

Innføringen av fedrekvoten i 1993 markerte starten på den norske velferdsstatens farsvennlige politikk. Reformen har vakt oppsikt og debatt både i Norge og i det internasjonale samfunn. Med fedrekvoten blir velferdsstaten en sentral institusjonell aktør i utformingen av fedreskap gjennom å innføre statlige incentiver for fedres omsorgsarbeid. Målsettingen med fedrekvoten var å styrke relasjonen mellom far og barn. I tillegg var intensjonen å bidra til økt likestilling mellom mor og far i arbeidsliv og omsorgsarbeid. Denne boka belyser hva som har skjedd i dette «forsøkslaboratoriet» i de 20 årene med fedrekvote. Den tar blant annet opp hvordan fedrekvoten erfares og brukes av ulike grupper fedre, hva den betyr for kontakten mellom fedre og barn og for likestillingen i familien og arbeidslivet. Videre ser den på hvordan endringene i ordningen virker inn på bruken, samt hvilke erfaringer andre nordiske land har med bruken av fedrekvote?