Sølvberget bibliotek og kulturhus

eg forsøker å ikke tenke på at hjernen er åtti prosent vann, at i det fine nettverket med vannkanaler som omslutter hjernecellene, sirkulerer vann like ukjent som havdypet, at det farligste vannet finnes der, i oss selv: Demmes det opp eller kommer på avveier – en forvillet nanodråpe er nok – dør vi. Jeg lurer på om også du kjenner det konstante suget fra vannet i kroppen, hvordan det strømmer og vibrerer, trekker seg sammen i små virvler, samles til høye bølger, forbereder vannmolekylenes tidsalder.

Under en ung kvinnes hjerteoperasjon begynner bilder av havet å vise seg, som om kroppen senkes ned til der blåhvalen finnes, der den blinkende dyphavsmaneten Periphylla periphylla kan stå stille i timevis, og trykket fra vannmassene er flere tonn tungt. I et konkret og visuelt språk utforskes det mytiske, livgivende, truende og forlokkende havet, med sine myriader av skapninger, gåter og utsatte liv.

Seismiske smell er en roman der hendelser i fortid og nåtid veves sammen til en beretning om havet som livsgrunnlag og fare.