En følelse av hjemløshet knuger femtenårigen Karl Johan. Fars hus i Vallegaten har gitt beskyttelse og trygge livsvilkår. Men slike goder kan bli en selvfølge. For en opprørsk gutt i puberteten er hjemmet et fengsel, konvensjoner og forbud. Flukt hjemmefra er en drøm om befrielse. Karl Johan kjenner seg som en taper. Familie og samfunn er overmektige motstandere. Norsktimene på skolen gir oppreisning - får han spille komedie blir grubling og selvopptatthet borte Men den nære virkeligheten rømmer ingen fra. Den har nakketaket på Karl Johan både hjemme og på skolebenken. I samvær med brødre, i samvær med klassekamerater. Bare ett sted gir trygghet. Bare ett sted er hjemme for Karl Johan.
