Endelig weekend, og far kan legge kontorets bekymringer bak seg og reise ut av byen til kone og barn. Men privatlivet har sine sorger det og. Han skulle hatt med noe nedover til familien. Men hva? Han hadde notert det på en huskelapp og lagt lappen i dresslommen. Men så hadde han tatt en annen dress, og nå var det for sent. Han måtte nå båten. Hadde lovet sikkert å komme ned denne lørdagen. Barna gledet seg sånn, skrev hun. "Hva var det jeg hadde glemt? Det var noe av det viktigste, det husket jeg. Noe jeg absolutt ikke måtte glemme. – Å, så deilig det kunde være å gå nå, bare komme hjem til tomt hus og si til piken De må endelig bare gå. Og så trekke gardinet ned og sove." Han rekker ikke båten, men kommer seg heller ikke hjem for å sove. I stedet følger han en fremmed mann ut i skogen, til et døgn fullt av symboltunge scener. Drøm eller virkelighet? Week-end i evigheten er en spaltet historie om et spaltet sinn, en av 1930-tallets mest originale, norske romaner.
