Lest av Arne Svingen
. - Hubert er i farta igjen, og på skoleveien møter han stadig nye utfordringer. Denne morgenen treffer han en mann som overlater Hubert seks dødsdømte hvite mus. Med musene vel forvart i ranselen fortsetter han til skolen, men der blir det trøbbel ganske snart. Musene stikker av og setter i gang en kjedereaksjon av vanvittige handlinger. Hubert bruker sin kløkt og frodige fantasi, og kommer seg ut av situasjonen på mirakuløst vis - riktignok ikke uten en velfortjent straff til slutt. I forhold til den første historien om Hubert fornyer forfatteren seg lite, utgangspunkt og konflikt blir veldig likt. Noen vil kanskje mene at fortellingen befinner seg i yttergrensen av det moralsk akseptable, men den inneholder så mye galskap og humor at de fleste ikke vil oppfatte den helt bokstavelig. Boka har forholdsvis mye tekst, men historien har driv og språket flyter forholdsvis lett. (Annoteringen er utarbeidet av Statens bibliotektilsyns rådgivende utvalg for barne- og ungdomslit teratur).
- Så kule mus, sier Hubert.
- Ja, jeg vet det, hulker mannen, - men nå skal de dø.
Hubert vil redde musene og putter dem i skolesekken. Men hvordan skal han komme seg gjennom skoledagen med lærer Nilsen som hater dyr?
