Mens Wanda er i Christiania, skjer det uunngåelige. Fie og Adam betror hverandre sin kjærlighet, og tar steget fullt ut. Men kan den skjøre idyllen vare? En dag står en uventet gjest i døren. Han smilte varmt mot henne. «Jeg elsker at du snakker. Og når du spiller piano, broderer, ler, puster ...» Latteren tok henne. «Når jeg puster?» «Jeg elsker alt du gjør.» Han lente seg over bordet og strakte hendene mot henne. Hun tok dem, og ville nødig slippe ham igjen. «Jeg føler det på samme måte,» sa hun lavt og alvorlig. «Hver stund jeg er borte fra deg, er en pine. Og når jeg ser deg, er jeg verdens lykkeligste.»
|
