På omslaget: Oppfølgeren til Drapene i Baneheia
. - Viggo Kristiansen har søkt om å få gjenopptatt saken sin syv ganger, sist i 2017. Gravejournalisten Bjørn Olav Jahr stiller i denne boken spørsmål om hvorfor dette har tatt så lang tid. Hvilken rolle har media og PR-agenter hatt i saken? Hvordan har saken blitt fremstilt i media? Jahr har besøkt Kristiansen i fengsel flere titalls ganger. Boken gir derfor også et innblikk i hvem Kristiansen er. Forfatteren mener at det i Norge er for liten debatt om medienes maktutøvelse. Da han i 2017 ga ut boken 'Drapene i Baneheia' sørget den for at det ble rettet et kritisk søkelys mot nettopp dette. Han håper at også 'Prosessen mot Viggo' vil anspore til viktig mediedebatt. I 2021 har Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker avgjort at dommen mot Viggo Kristiansen i Baneheia-saken skal gjenopptas. Omtalen er utarbeidet av BS.
I 2002 ble Viggo Kristiansen dømt til 21 års forvaring for drap og voldtekt. Han var sannsynligvis Norges mest forhatte mann - inkarnasjonen av monster og ondskap. Viggo Kristiansen selv har hele tiden hevdet sin uskyld, og i nesten 15 år har han prøvd å få saken gjenopptatt. 18. februar 2021 ble den det - med knappest mulig flertall i Gjenopptakelseskommisjonen. Dommen mot Viggo Kristiansen kan være norgeshistoriens groveste justismord.
Dette er historien om Viggo Kristiansens kamp for gjenopptakelse og livet på Ila fengsel og forvaringsanstalt, der hans psykolog Atle Austad ble en redningsbøye. Det er også historien om forsvarernes, familiens og støttegruppens utrettelige arbeid for å opplyse saken - og om hvordan politiet, påtalemyndigheten og opinionen har kjempet imot gjenopptakelse.
I oppfølgeren til Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet. går prisbelønte journalist og forfatter Bjørn Olav Jahr inn på det som skjedde etter dommen i Agder lagmannsrett 2002 og frem til i dag. Boken inneholder ny informasjon om saken og aktørene.
