Det er 32 år siden Thor Heyerdahl laget verdenssensasjon med åla seg drive på en flåte over Stillehavet, og begeistret heieverden med boken om Kon-Tiki-ekspedisjonen. Senere er bøkene fra Påskeøya, om Ra I og li gått verden over. Hemmeligheten ved Thor Heyerdahls bøker er at de forener eventyr og viten. Få kan vel som ham formidle sine teorier så fengslende, og krydre beretningen med en dåm av eventyr, spenning og mystikk.
I 1977 la han ut på en ny ferd med sivbåten «Tigris», denne gang fra «kulturens vugge» mellom elvene Eufrat og Tigris, en seilas på 6000 kilometer: Den persiske bukt- munningen av lndus - Det indiske hav - Afrikas horn.
Med denne eventyrferden ville Heyerdahl bevise at sumererne kunne dra til India og Afrika sjøveien, og at disse oldtidsmenneskene hadde styrbare og meget sjødyktige skip.
Det var et farefullt forskningseventyr. Thor Heyerdahl bygget sin båt etter avbildninger på nesten 5000 år gamle potteskår. Som en bunt siv av utrolige dimensjoner, 18 m lang, 7 m bred med enkel roranordning og et primitivt seil som ble heist på en dobbelmast. Fagfolkene var skeptiske. De mente at «Tigris» ikke var sjødyktig og ikke til å manøvrere. Men Heyerdahl var overbevist om at sumererne hadde krysset havet med slike båter, og at også «Tigris» ville klare det.
Men sumererne måtte ikke som «Tigris» ta seg i akt for de mange kjempemessige supertankere i farvannet. Faren for at den relativt ubehjelpelige sivbåten skulle bli knust av den skarpe stålbaugen til en slik supertanker i nattemørket gjorde seilasen til et ytterst risikofylt foretagende. Derfor la Heyerdahl kursen utenom tankskipsleden og holdt seg nær kysten, der man til gjengjeld kunne løpe på et korallrev i det hai-fylte farvannet. Det gikk bra - inntil «Tigris» kom til sin endestasjon ved Afrikas horn på vei mot Rødehavet. Her sperret krigsskip veien for den fredelige ekspedisjonen. Som protest mot denne urimeligheten, stakk Heyerdahl sitt skip i brann.
