I dekadanse-debatten i 1890-1896 sto Ibsens kvinneskikkelser sentralt. Men forfatteren viser at dekadanse ikke bare var et fenomen i skjønnlitteraturen, men var nært knyttet til det 'abnorme' slik begrepet ble brukt i psykiatri, hus, politisk og moralsk. Begrepet var også knyttet til utviklingslærens begreper om degenerasjon. Kort sagt ville for mye utdannelse føre til degenerasjon hos kvinner, uegnede mødre og vanskapte barn. Slik impliserte dekadanse både anti-feminisme og rasisme. Omtalen er utarbeidet av BS.