Torgeir Rebolledo Pedersen har siden debuten i 1983 vært en av våre mest markante poeter. Nå griper han til essayformen for første gang. Med både livsglede og livslede skriver Torgeir Rebolledo Pedersen seg gjennom sitt liv og sin diktnings tilværelser, med et blikk for, og en vilje til å finne sammenhenger. Han skriver med et eksistensielt sinne mot det individuelle materielle begjær og med omsorg for den kollektive samfunnsånd. Han skriver åpent om død og sorg. Her finnes essays om trapper, om brannforskrifter, retoriske tegn og om politikk og poesi, skrevet med en miks av saklig og poetisk prosa. Essayene byr på overraskende og øyeåpnende innsikter. Her spilles språkspill og spres språkglede, Torgeir Rebolledo Pedersens vis, med hans karakteristiske form for svartsynt humor.
Torgeir Rebolledo Pedersen har siden debuten i 1983 vært en av våre mest markante poeter. Nå griper han til essayformen for første gang.
Med både livsglede og livslede skriver Torgeir Rebolledo Pedersen seg gjennom sitt liv og sin diktnings tilværelser, med et blikk for, og en vilje til å finne sammenhenger. Han skriver med et eksistensielt sinne mot det individuelle materielle begjær og med omsorg for den kollektive samfunnsånd. Han skriver åpent om død og sorg. Her finnes essays om trapper, om brannforskrifter, retoriske tegn og om politikk og poesi, skrevet med en miks av saklig og poetisk prosa. Essayene byr på overraskende og øyeåpnende innsikter. Her spilles språkspill og spres språkglede, Torgeir Rebolledo Pedersens vis, med hans karakteristiske form for svartsynt humor.
