1. norske utgave Oslo : Aschehoug, 1986
. - Annie John er en fortelling om en ung jentes oppvekst på den karibiske øya Antigua. Det er egentlig en klassisk oppvekstroman som viser frem den universelle erfaringen og både det tragiske og ofte komiske, i overgangen fra barn til voksen. Som eneste elsket datter har Annie inntil nylig levd et idyllisk liv. Hun er uadskillelig fra sin vakre mor, som med sitt sterke nærvær er selve midtpunktet i den lille jentas liv. Elsket og verdsatt vokser Annie og blomstrer i skyggen av sin mors godhet. Når hun ser tilbake på barndommen, reflekterer hun: 'I dette paradiset var det jeg levde.' Men da hun fyller tolv år, endres Annies liv på måter som ofte forblir mystiske for henne selv. Hun begynner å stille spørsmål ved de kulturelle forutsetningene i sin øyverden, på skolen gjør hun instinktivt opprør mot autoriteter, og det skremmende er at moren, som nå ser på Annie som en 'ung dame', slutter å være kilde til ubetinget kjærlighet og tar på seg den nye og ukjenterollen som motstander. Ved slutten av skolegangen bestemmer Annie seg for å forlate Antigua og familien sin, men ikke uten en viss sorg, spesielt for moren hun en gang kjente og aldri slutter å sørge over.
. - Alder: Unge voksne/Voksne
Annie John er en fortelling om en ung jentes oppvekst på den karibiske øya Antigua. Det er egentlig en klassisk oppvekstroman som viser frem den universelle erfaringen og både det tragiske og ofte komiske, i overgangen fra barn til voksen. Som eneste elsket datter har Annie inntil nylig levd et idyllisk liv. Hun er uadskillelig fra sin vakre mor, som med sitt sterke nærvær er selve midtpunktet i den lille jentas liv. Elsket og verdsatt vokser Annie og blomstrer i skyggen av sin mors godhet. Når hun ser tilbake på barndommen, reflekterer hun: "I dette paradiset var det jeg levde." Men da hun fyller tolv år, endres Annies liv på måter som ofte forblir mystiske for henne selv. Hun begynner å stille spørsmål ved de kulturelle forutsetningene i sin øyverden, på skolen gjør hun instinktivt opprør mot autoriteter, og det skremmende er at moren, som nå ser på Annie som en "ung dame", slutter å være kilde til ubetinget kjærlighet og tar på seg den nye og ukjente rollen som motstander. Ved slutten av skolegangen bestemmer Annie seg for å forlate Antigua og familien sin, men ikke uten en viss sorg, spesielt for moren hun en gang kjente og aldri slutter å sørge over.
