Raúl Zuritas skjønnlitterære debut, diktsamlingen Skjærsild fra1979, er et landemerke i latinamerikansk samtidspoesi. Gjennom dikt om lidenskap, ensomhet, natur og kroppslighet, skriver Zurita frem forkvaklede ekkoer og eksentriske gjenklanger av den fysiske og kulturelle volden som det chilenske folket ble utsatt for under Augusto Pinochets militærdiktatur (1973-1990). En sentral passasje i boka, kalt Atacama-ørkenen, opererer med stadig skiftende perspektiver på det bølgende ørkenlandskapet, og lar selvet både forsvinne og gjenoppstå. Zuritas lyriske stemme er oppfinnsom, hard og konfronterende, og gir et poetisk uttrykk for akutt fravær av stabilitet og tilværelsens brutale paradokser. Skjærsild blir regnet som første bind i Raúl Zuritas Dante'ske trilogi, som også inkluderer diktsamlingene Anteparadis (Anteparaíso, 1982) og Det nye livet (La Vida Nueva, 1994).
I 1979 debuterte den chilenske poeten Raúl Zurita med diktsamlingen Skjærsild. I diktene beskrives den fysiske, kulturelle og spirituelle volden den chilenske befolkningen ble utsatt for under Augusto Pinochets militærdiktatur, som varte fra 1973 til 1990. Zurita, som selv ble arrestert og torturert i varetekt den dagen militærkuppet skjedde, oppnådde stor suksess med diktene. Skjærsild regnes som første bind i en trilogi som fortsatte med Anteparadis (1982) og ble avsluttet med Det nye livet (1994). Raúl Zurita har blitt tildelt flere priser, blant annet den chilenske nasjonalprisen i litteratur i 2000. Omtalen er utarbeidet av BS.
