Siden sin debut i 1983 har Thorvald Steen gitt ut over 40 bøker innenfor forskjellige sjangre som har blitt oversatt til 26 språk. I flere år sørget han over budskapet om at han bar på en uhelbredelig muskelsykdom, en sykdom han holdt utenfor både livet og forfatterskapet sitt, helt til en dramatisk telefonsamtale høsten 2013. En fjern slektning fortalte ham at en onkel han aldri hadde møtt var rammet av den samme arvelige sykdommen, noe hans mor hadde holdt hemmelig. I årene som fulgte utforsket han denne erfaringen, som ble innlemmet i romanene "Det hvite badehuset" og "Det siste fotografiet". Mette Karlsvik har hatt jevnlige møter med Steen etter at han begynte på disse bøkene, og de har dykket ned i dypere temaer om familiehemmeligheter, skam, menneskeverd, sykdom og psykiatri. Omtalen er utarbeidet av BS.
Høsten 2013 ble forfatteren Thorvald Steen oppringt av en ukjent slektning. Opprigningen endret Steens selvforståelse på dramatisk vis. Han fikk vite at muskelsykdommen han hadde var arvelig, og at slektninger med sykdommen var blitt holdt skjult for ham.
Forfatterskapet tok da en ny vending, med romanene Det hvite badehuset og Det siste fotografiet. Her utforsker Steen erfaringen av at kropp og erkjennelse smelter sammen.
Mette Karlsvik møtte Steen jevnlig mens han arbeidet med disse romanene, for å bore i de temaer som telefonsamtalen reiste: familiehemmeligheter, skam og menneskeverd - i levd liv, men også i felles historiske erkjennelser. Hvilke redskaper gir skjønnlitteraturen til å utforske slike temaer?
