Da Erik var 15 år ble moren hans tvangsinnlagt med en psykose, noe som gjorde at han måtte bli brått voksen. Rollene ble byttet om, og han tok en omsorgsrolle for moren. Livet hans hadde til da bestått av et barns gleder og redsler, og først i voksen alder kan han se at morens innleggelse ble hans første møte med følelser av skyld og skam. Selv hadde han trengt å snakke med noen da moren ble syk, men på den tiden var det aldri snakk om barnas erfaringer med psykisk syke foreldre. Boken henvender seg til pårørende i samme situasjon. Omtalen er utarbeidet av BS.
