«Jeg husker jeg var tidlig på jobb. Alt jeg hadde med i skulderveska var Rolling Stone med nylig avdøde Roy Orbison på omslaget, en gul notisblokk og tre røde tusjpenner. Jeg hadde to timer på meg før Skippern og de andre journalistene kom på jobb, og bestemte meg for å anvende tiden vel, så jeg skrev. Seks bokstaver. Ett ord. Da resten av redaksjonen møtte opp til morgenmøtet, hadde jeg ikke kommet noe videre. Ett ord var alt jeg hadde å vise til etter min første seriøse skjønnlitterære arbeidsøkt ved en skrivemaskin. Sitt beskjedne omfang til tross, i sum utgjør det jeg skrev noe av det aller viktigste i hele min litterære produksjon, for ordet jeg skrev var: Skogli.» Levi Henriksen er en av våre største historiefortellere. I La meg få vandre i min sannhet skriver han om hvordan han ble forfatter og musiker. Det handler om bøkene og sangene han har skrevet, om forfatterne og musikerne som har inspirert ham, om Kongsvinger og Amerika og om Hemingway og Johnny Cash.
«Jeg husker jeg var tidlig på jobb. Alt jeg hadde med i skulderveska var Rolling Stone med nylig avdøde Roy Orbison på omslaget, en gul notisblokk og tre røde tusjpenner. Jeg hadde to timer på meg før Skippern og de andre journalistene kom på jobb, og bestemte meg for å anvende tiden vel, så jeg skrev. Seks bokstaver. Ett ord. Da resten av redaksjonen møtte opp til morgenmøtet, hadde jeg ikke kommet noe videre. Ett ord var alt jeg hadde å vise til etter min første seriøse skjønnlitterære arbeidsøkt ved en skrivemaskin. Sitt beskjedne omfang til tross, i sum utgjør det jeg skrev noe av det aller viktigste i hele min litterære produksjon, for ordet jeg skrev var: Skogli.» Levi Henriksen er en av våre største historiefortellere. I La meg få vandre i min sannhet skriver han om hvordan han ble forfatter og musiker. Det handler om bøkene og sangene han har skrevet, om forfatterne og musikerne som har inspirert ham, om Kongsvinger og Amerika og om Hemingway og Johnny Cash.
