Dag Solstad utforsker i denne romanen sin egen slekt på morssiden. Boken følger slekten og gårdene den var knyttet til gjennom nesten 300 år. Solstad dikter ikke videre på det kildematerialet han har, da han anser fortidens erfaringer som begravde i historiens mørke og utilgjengelige for oss. Romanen undersøker dermed innlevelsens grenser. Livene som er beskrevet stiger likevel opp fra historien med klarhet og kraft.
«Les langsomt, ord for ord, hvis man vil forstå hva jeg sier. Jeg må nok begynne med å si dette, for det som nå en gang står kan ikke sies på noen annen måte.»
Slik åpner Dag Solstads roman Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1896, som følger Solstads slekt på morssiden, og de gårdene slekten var knyttet til, gjennom nær 300 år. Solstad opplever at det aller meste av fortidens erfaringer ligger begravet i historiens mørke, og ikke lenger er tilgjengelige for oss, og han lar seg ikke friste til å dikte videre på det kildematerialet han har. Slik undersøker romanen innlevelsens grenser. Likevel stiger disse livene opp fra historien med en lysende klarhet og kraft.
