Augustin Feinlein er overlege ved et psykiatrisk sykehus, som tidligere var et kloster der en av hans forfedre var den siste abbeden. Feinlein dyrker ved siden av arbeidet en interesse for relikvier og relikvieforskning, noe som bringer med seg grunnleggende spørsmål om hva tro er. Feinlein veksler mellom å være en tragisk og en komisk figur, med sin lengsel etter det hinsidige - sin andre verden, koblet sammen med lengselen etter sin ungdomsforelskelse som aldri ble hans, og hvis ord om kjærlighet han klamrer seg til.
