Forlaget skriver om denne boka:
Hvor i mennesket er vel egentlig kasten plassert? Lalan fakir stiller spørsmålet retorisk slik: "En mann blir muslim ved å omskjæres. Men hva er forskriften for kvinnene? Den hellige tråden beviser at man er braman. Men hvordan kan vi gjenkjenne bramanens hustru? Noen bærer halskjeder, andre bønnekranser. Er dét nok til å skille den ene fra den andre? I fødsels- og dødstimen, hvor er skillelinjen da?"
Vi skal til et geografisk område som i 1947 ble delt i to. Før 1947 var det India. Etter delingen ble det til India og Pakistan. I 1971 rev Øst-Pakistan seg løs fra Vest-Pakistan og ble til Bangladesh. Fremdeles synges de samme sangene på begge sider av grensen mellom Bangladesh og det østlige India. Sanger som forener mer enn de atskiller, sanger som binder den muslimske og hinduiske tradisjonen sammen.
Bengal er navnet på dette geografiske området, og sangene som er samlet i denne boken, tilhører en mangslungen tradisjon og flere religiøse retninger. Både en blanding av muslimsk og hinduisk, men også ulike tradisjoner innen hinduismen selv. Sentralt i sangene står to tema(er); hengivelse og opprør. Og innbakt i dette finner vi overskridelsen av tradisjonelle kastegrenser. Dette er sanger som opphever sosiale grenser. Hvor i mennesket er vel egentlig kasten plassert?