Forlaget skriver om denne boka:
I 1872 fødte en 17-års hushjelp i Trondheim et guttebarn og satte hapt bort. Småen gikk på omgang hos flere familier før han i to-års alderen havnet hos en fiusmannsfamilie på Fætten i Rissa. Der var hjerterommet stort, om det var smått med mat og mynt. Det er sin egen barndom Johan Bojer skriver om her, en livfull skildring av plassfolket og samholdet mellom husmennene. I guttens bakgrunn fantes en far som tross alt holdt øye med ham og sørget for at han kom på skoler og senere ut i verden, til København og Paris. Om disse læreår i livet fram til han ble 27 år, forteller Bojer i boken som er mer aven roman enn private erindringer. Sjarmerende og humoristisk med overbærende sans for det komiske i selv de mest svarte situasjoner, tegner han et bilde av en ung mann som skapte sin egen lykke, fordi han alltid trodde og aldri gav opp.
Det er sin egen barndom Johan Bojer skriver om her, en livfull skildring av plassfolket og samholdet mellom husmennene. I guttens bakgrunn fantes en far som tross alt holdt øye med ham og sørget for at han kom på skoler og senere ut i verden, til København og Paris. Om disse læreår i livet fram til han ble 27 år, forteller Bojer i boken som er mer av en roman enn private erindringer.
