Forlaget skriver om denne boka: Kristin angrer av og til på at hun lot seg overtale til å flytte tilbake til Bjørnstad. Det er stadig gnisninger mellom henne og svigerfaren, og en morgen kommer Grete med en beskjed som gjør livet på gården enda vanskeligere. Hjørdis går rundt i stadig angst for hva Bettina kan finne på, og enda verre blir det da herr Beyer avslører hva som skjer i slottsskogen om natten. Men de har også noen gode stunder.
"Skydekket sprakk opp og slapp fram solen. Hjørdis løftet ansiktet. I dette lyset var slottet et praktfullt skue, der det lå på bakketoppen med utsikt nedover dalen. Veien som snodde seg opp hit, var omkranset av nakne trær. Herr Beyer hjalp Rosa opp i salen og kom bort til gjerdet. Livet kan være utrolig godt noen ganger, sa han og fulgte den lille piken med blikket. Ja, det kan det, svarte Hjørdis og kysset Jürgen på kinnet."
