Opplysninger2
| I Massepsykologi og jeg-analyse (1921) bygger Sigmund Freud videre på den franske vitenskapsmannen Gustav Le Bons teori om hvordan individet forholder seg til en dominerende, men følelsesstyrt og intellektuelt svak massebevissthet. Freud introduserer også betydningen av en førerskikkelse som beveger massen gjennom illusjoner og fantasi. Hans beskrivelse av ensretting og tilpassing av individers følelser og tanker ble svært aktualisert med den ekstreme nasjonalismen som bredte seg ut i Europa på samme tid. Noen år senere kom boken En illusjons fremtid (1927) ut. Her behandles menneskenes forhold til religionen. Ifølge Freud opptrer religionen som et slags substitutt for en farsfigur, og et sted som kan holde avmaktsfølelsen og utryggheten på avstand. Freud beskriver også det hvordan religionens dogmatikk, til forskjell fra vitenskapen, gjør den uangripelig for kritikk, og dermed til et farlig selvbedrag. Omtalen er utarbeidet av BS.
|
