Opplysninger2
| Sophus Lie i brev til Bjørnstjerne Bjørnson, våren 1893: I vore Dage er det vore Digtere, som imponerer den store Verden ved sine Tankers Djærvhed og glimrende form. Tag mig det ikke ilde op, at jeg gjør Krav paa lidt af det samme Blod. Uden Phantasi blir man aldrig Mathmatiker og hvad der gav mig Plads blandt vor Tids Mathematikere, uagtet jeg mangler baade i Kundskaber og Form, det var mine Tankers Djærvhed. Sophus Lie (1842-99) er utvilsomt en av de største vitenskapelige begavelser Norge har fostret. Hans banebrytende matematiske arbeider har gitt ham et ry verden over som ikke står tilbake for Niels Henrik Abels. Begrepene Lie-grupper og Lie-algebra er i dag en del av matematikkens standardvokabular. I sin bredt anlagte biografi lar forfatteren Arild Stubhaug oss komme tett inn på både mennesket Sophus Lie og hans samtid. Vi følger ham gjennom barndommen på prestegården i Nordfjordeid, hans videre oppvekst i Moss, skolegang og studier i Christiania, reiser i Europa og kontakt med tidens ledende matematikere, den akademiske og vitenskapelige karrieren som førte Lie fra Kristiania til Leipzig som professor, før det lyktes å kalle ham tilbake til Norge som stod på terskelen til nasjonal selvstendighet. Sophus Lie var ikke bare en intellektuell kraft, men gjorde seg bemerket også med sin fysiske styrke og utholdenhet. Han var blant pionerene innen fotturismen i Norge og tok livlig del i bondebryllup og andre festligheter hvor han kom. Mens han gikk gjennom Frankrike under den fransk-tyske krig, opplevde han å bli arrestert som tysk spion. Saken gjorde ham til rikskjendis her hjemme. Overskuddsmennesket Sophus Lie huset imidlertid også svartsyn - Arild Stubhaug gir oss innblikk i alle sider ved hans natur. Av stor kulturhistorisk interesse er beskrivelsen av Sophus Lies beileri til kvinnen som, først etter en langvarig forlovelse, skulle bi hans livsledsager. Lies brev fra denne tiden gir et enestående innblikk både i datidens skikker og i en mangslungen personlighet.
|
