Opplysninger2
| Det var det første norske oljeeventyret. I dag snakker ingen om det. I drøye hundre år etter at Svend Foyn oppfant granatharpunen i 1863, var Norge pådriver, innovatør og profitør i den største nedslaktingen av ville dyr verden noensinne har sett: Den globale industrielle hvalfangsten. Norge utviklet teknologi, åpnet nye fangstfelt og arbeidet internasjonalt for å hindre regulering og begrensninger. Da hvalfangstens epoke var over, var nesten ingen igjen av hvalene som hadde fylt verdenshavene. I dypet rådet en ny stillhet. Langs strendene i Sørishavet lå bare de råtnende hvalskrottene igjen. Men de norske hvalfangstrederne hadde blitt rike. Vanlige norske arbeidere bemannet den norske hvalfangstindustriens hvalkokerier og hvalbåter. For disse mennene var arbeidet slit, eventyr og mareritt. Etter dem finnes et stort materiale - fotografier, dagbøker, brev - som forteller om arbeidernes erfaringer fra slaktesonene i Sørishavet. I Utryddelsen forteller Espen Ytreberg historien om den norske hvalfangsten fra arbeidernes perspektiv. Han tar oss med på fangsten, lar oss følge arbeidernes opplevelser, setter bildene og beretningene deres inn i en større historisk sammenheng. Utryddelsen er et enestående stykke historieskriving om et avgjørende kapittel i norsk historie - en bok som åpner den nære norske fortiden opp for oss på helt nye måter.
|
