Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse
Målet med denne boka er å bidra til en ny, dristigere debatt om oppdragelse og dannelse, og fremfor alt en ny praksis.

Vi må løfte blikket fra det nære og private og ta inn samfunnstilstanden med alarmerende miljøproblemer, voksende sosiale og økonomiske forskjeller, tilspissede kulturkonflikter og forvitringen av fellesskapsverdier. En rekke etiske spørsmål kommer i kjølvannet av disse utfordringene, og de må legge føringer for hvordan vi driver oppdragelse og dannelse av de oppvoksende slekter.

Forfatterne etterlyser politisk handlekraft og personlig engasjement som kan bringe oss på rett kurs. De lanserer selv et alternativ som dreier seg om en ny fasthet og et nytt innhold i oppdragelsen og dannelsen.

Boka går inn i relasjonene mellom foreldre og barn, lærer og elev og diskuterer hvordan vi kan klargjøre rollene og fornye autoriteten uten at den gjensidige tilliten forsvinner. Det avgjørende er at vi som foreldre og lærere vil oppdra og gå inn i aktive dannelsesprosesser, og at denne viljen går fram av alt vi gjør. Vi har blitt usikre i våre verdier, utydelige i våre holdninger, uklare i våre meninger og forlegne i våre voksenroller. Trykket og tydeligheten i oppdrager- og lærergjerningen har forsvunnet.

Angsten for oppdragelse henvender seg til alle som påvirker barn og unges oppdragelse og dannelse både privat og profesjonelt.

SE INNHOLD