Forlaget skriver om denne boka:
Du blir snart åttito år gammel. Du er blitt seks centimeter kortere, du veier bare førtifem kilo og du er fortsatt vakker, yndig og tiltrekkende. Vi har levd sammen i femtiåtte år, og jeg elsker deg mer enn noen gang. Igjen kjenner jeg et fortærende tomrom i brystet som bare kan fylles når jeg kjenner varmen fra kroppen din mot min egen.
Slik innledes Brev til D., journalisten og filosofen André Gorz kjærlighetsbrev til sin dødssyke kone, Dorine. Men det er også et forsøk på å oppsummere et liv, på å forklare og avklare, både for seg selv og for henne. Han kan nesten ikke skjønne hvor heldig han har vært, og han kan ikke slutte å forundre seg over at Dorine også har elsket ham. De har levd blant samtidens største tenkere og hatt et begivenhetsrikt liv, men det sosiale livet deres skyves her i bakgrunnen for den private gleden over å ha hverandre.
Vi vil helst slippe å overleve hverandres død. Vi har ofte sagt til hverandre at om vi ved et mirakel skulle få et liv til, så ville vi leve det sammen. Året etter at André Gorz skrev dette, 23. september 2007, begikk han og hans svært syke kone Dorine selvmord sammen. På utgangsdøren var det festet en lapp som sa Tilkall politiet. Ikke gå ovenpå. På soverommet ble de funnet ved siden av hverandre, og rundt dem lå brev til en rekke venner og bekjente.