Ivan Kupec (1922 - 1997) er en av de mest egenartede slovakiske lyrikere i nyere tid. Hans poetiske uttrykk er en syntese av en modernistisk form og en eksistensiell forankring i det slovakiske landskapet og i mytenes tidløse virkelighet. Med sin debutsamling Åskifte masker etter stjernene (1940) sluttet han seg til kretsen av Slovakias surrealister, senere skapte han seg en mer sammensatt og personlig form. Til hans viktigste samlinger hører Avskjed med raseriet (1965), En time med engelen (1968), Skyggespill (1988) og Skyggenes bok (1990). Her møter vi en dikter som gjennom en rik metaforikk og filosofiske, ofte aforistisk formulerte betraktninger forsøker å avsløre og navngi de grunnleggende menneskelige livsvilkår. Kupec er nokså krass og pessimistisk med hensyn til vår sivilisasjons utvikling. Mest sympati viser han for outsider-skikkelser som omstreifere, lovbrytere, selvmordere, kjettere, spåkoner, o.l. Under kommunisttiden hadde han over en lengre periode publikasjonsproblemer på grunn av sine opposisjonelle holdninger.