Vi tror vi kjenner Peer Gynt. Vi minnes bukkerittsløgnen, bruderovet, Dovregubben, Bøygen, Den grønnkledde, Pers svik og Åses død - de tre første aktene. Så hopper vi reinsdyrbukk over fjerde akt som likevell bare inneholder besk satire, og foreholder oss undrende til en gåtefull femte akt med Knappestøper og "romantisk" forening av kjærestene fra Hægstad-tunet.

Vi har aldri forstått hvorfor Ibsen i fjerde akt sendte sin norske "Verdensborger af Gemyt" til Egypt. Hvorfor dette egyptiske? Hvorfor krones Peer i en anstalt for sinnssyke i Egypt, og hvorfor avsluttes fjerde akt på "tysk" med "Es lebe hoch der grosse Peer"?

Grunnen til Peer Gynts femakters livsreise og hans besøk i Egypt ligger skjult i en kode Ibsen benyttet da ha skrev dramaet, og nøkkelen til koden er dekket av et lag egyptisk sand ved Sfinxens poter, i Peers samtale med Begriffenfeldt, i "det gaadefulde Ord paa Bunden"

I femte akt spør den gamle Peer en lensmann: "Men sig mig, hvem var Peer Gynt?" Ibsen har skjult svaret i Peers doble identitet.