Lena Mukhina var seksten år da nazistene beleiret Leningrad. I mai 1941 begynte hun å skrive dagbok. Denne dagboken ble nylig oppdaget og offentliggjort, og den er en enestående skildring av livet i Leningrad under beleiringen. Lena beskriver nøkternt, men samtidig rørende, hvordan dagliglivet gikk fra å dreie seg om karakterer og forelskelse til sult, fortvilelse og død. 25. mai 1942 slutter dagboken brått, den dagen Lena skriver at hun tror hun vil bli evakuert. Hun overlevde beleiringen og døde i Moskva, 66 år gammel. Boken gir innblikk i et av de mørkeste kapitlene i det 20. århundrets historie. Man anslår at nesten én million mennesker døde i løpet av de ca 900 dagene beleiringen varte.
Jeg forstår ikke selv hvordan jeg kan skrive disse linjene. Men hjertet mitt er som stein nå. Jeg fins ikke redd.
Seksten år gamle Lena interesserer seg for det samme som andre unge jenter: venninner, gutter, karakterer ... Men da hjembyen Leningrad blir beleiret av tyske styrker i 1941, endrer alt seg. Nøden er overalt: Folk fryser i hjel og dør av sult. En etter en forsvinner de fra Lenas liv, som til slutt bare handler om å skaffe mat. Om å overleve.
Lenas dagbok gir et unikt Innblikk i et av de mørkeste kapitlene i det 20. århundret. Dagboken ble funnet først i 2010 og tilgjengeliggjøres nå over hele Europa.
«MAN LESER MED VOKSENDE GRU OG KAN KNAPT LEGGE DEN FRA SEG ...»
