Inanna. Himmelens og jordens dronning. (gjendiktning) Gudinnen Inanna ble dyrket både i området mellom Eufrat og Tigris, det landet grekerne kalte Mesopotamia, og de eldste kjente tekstene om gudinnen er nedtegnet på sumerisk i Uruk omkring år 3100 før vår tidsregning. Inanna var fruktbarhetsgudinne, himmelgudinne og gudinne for krig, og en rekke mytiske fremstillinger knytter seg til hennes navn. Mytene om Inanna formidler både allmennmenneskelige forestillinger og forestillinger som er kjent gjennom overleveringer fra ulike kulturer opp gjennom tidene. Det dreier seg om sanselig kjærlighet, om årstidenes veksling og ritualene knyttet til det, om ferden til underverdenen, og om hva gudene må gjøre for at ikke verden skal bryte sammen. Innanna. Himmelens og Jordens Dronning bygger på folkloristen Diane Wolkstein og sumerologen Samuel Noah Kramers sammenstilling av de fragmentariske beretningene om gudinnen som er bevart i tallrike tavleskår. I Terje Johanssens gjendiktning blir med dette en av menneskehetens ur-tekster i en moderne fremstilling tilgjengelig for et norsk publikum.