Da den berømte engelseke forfatterinnen Virginia Woolf skrev denne boken i 1928, hadde hun lenge vært opptatt av spørsmålet om hvorfor kvinnen har hevdet seg så dårlig i kunst og vitenskap. Hennes svar var like oppsiktsvekkende som kontant: Kvinnen har aldri hatt et eget rom!
- Hun mente med det ikke bare bokstavelig talt et eget værelse. "Hun tenkte vel så meget på rom i overført betydning, en plass i samfunnet og familien der kvinnen kunne utvikle sine evner og sin personlighet. Men først og sist måtte kvinnen bli økonomisk uavhengig slik at hun aldri behøvde å underordne seg eller smigre noen mann. Først da kunne hun gjennomskue mannen og se den aggresjon som fortærer ham innenfra," skriver Kari Skjønsberg i innledningen til denne første utgaven på norsk av A Room of One's Own.
Et eget rom
er et sentralt skrift i kvinnesakens historie. Virginia Woolf gir ikke bare sine medsøstre innsikt i kvinnens historie og kultur. Hun peker også fremover mot den dagen da menn og kvinner kan utvikle seg som fullstendige mennesker, slik at det mannlige og det kvinnelige kan utfylle hverandre.
