I fire egenartede noveller kretser fortelleren omkring en gåte i sine personers liv. De har en gang opplevet et slags sannhetens øyeblikk, men dette ligger forut for en språklig bevissthet. Derfor handler tekstene om å søke bakover til dette øyeblikket og den erkjennelsen som møtet med barndommens forferdelige og skjulte viten kan gi.
I "Han" bærer en mann på en slik opplevelse av sin ukjente far, som var tater. "Kartografer" forteller om en maler som er blitt dyktig til å kartlegge den ytre verden, og som omsider får tak i den skjellsettende barndomsopplevelsen, som han uten å vite det har tolket verden gjennom. En morder som ubevisst gjentar farens og farfarens handlinger er temaet i "Drenering 1963". Og "Jens Helland" beskriver en (fiktiv) debutant fra 1925, samme år som Johan Borgen debuterte. Mannen lider av en form for forfølgesesvanvidd. Han føler at noen - og spesielt Johan Borgen - har stjålet hans identitet og hans dikteriske stoff.
Hans Herbjørnsrud har publisert en rekke artikler om litterære emner, og han har skrevet om Johan Borgen, sist i Forfatternes litteraturhistorie.
Tidligere har Hans Herbjørnsrud utgitt to novellesamlinger, Vitner (1979), og Vannbæreren (1984). Om den siste skrev Kjell Olaf Jensen i Morgenbladet:
"En usedvanlig god oppfølging av en oppsiktsvekkende debut. Det er vanskelig å skulle spille opp til en debut som vakte oppsikt for fem år siden. Med novellesamlingen Vannbæreren klarer Hans Herbjørnsrud denne oppgaven med glans"
