Drøyt 500 nordmenn ble under Den annen verdenskrig sendt til konsentrasjonsleiren Natzweiler under den såkalte Nacht og Nebel-forordningen. Ingen fanger, bortsett fra jødene, fikk tilnærmet så brutal behandling som disse NN-fangene. Gjennom umenneskelig hardt arbeid skulle de gå til grunne, og ingen skulle få vite om deres skjebne.
Forfatteren, som selv var NN-fange, forener øyenvitneskildringen og den objektive dokumentasjon, detaljen og fugleperspektivet, den enkeltes fangetilværelse og kollektivets.
Det gamle spørsmålet melder seg: Hvordan er det mulig å vende tilbake til et normalt liv etter disse påkjenningene? Eller rett og slett: Hvordan er det mulig å overleve 12-14 timers daglig slit i steinbrudd, utsatt for underernæring, grov mishandling, ydmykelser, frost, søvnløshet, uhygieniske forhold, endeløse transporter i kuvogn - og i konstant uvitenhet om hva neste dag vil bringe?
