Inntrengeren er bygget på den kontinuerlige ettertanke. Romanen studerer vår tids menneskelige situasjon, som skam, skyld, oppløste grenser og den evindelige mangel på konsentrasjon, noe forfatteren med et nytt ord kaller for nonsentrasjon.
I kjærlighetsforholdet mellom Elise og den sytten år eldre Michael får dette tragiske følger. Elise tvinges til å forsøke å besvare spørsmålene om hva mennesket er, og hvor grensene går for hennes eget jeg. Hun kan ikke lenger nøye seg med bare å være hvem som helst.
