Han stod der! Like foran meg! Jeg merket at du lyttet, sa han. Jeg ser at du bærer på Lyset. Det er sjelden noen bærer det så tydelig som du. Han skrev noe på en papirlapp og gav meg den. Til deg, sa han. Hvis du engang trenger oss.
Så gikk han. Det hendte ikke mer. Og likevel stod jeg fortsatt på det samme stedet og smilte fjollet med papiret i hånden. Først da det begynte å regne, kom jeg til meg selv, og drev langsomt opp mot Stortinget. Da jeg stod nede i undergrunnen og ventet, brettet jeg ut lappen hans. DU ER EN AV OSS , OG DEN ÅNDELIGE RESONANSEN VAR STERK. Og nederst på arket, en adresse og et navn. Hans navn.
